Tanken om at spill kan trene hjernen, er både populær og tiltalende. Men hva viser egentlig forskningen, og gjelder det alle typer spill? Denne artikkelen ser nøytralt på hva som ligger i begrepet hjernetrim, hva bevisene sier om «hjernetreningsspill», og hvorfor rene sjansespill står i en annen kategori. Innholdet er ment som generell informasjon – ikke som helseråd eller en oppfordring til å spille.
Hva menes med hjernetrim?
Hjernetrim brukes gjerne om aktiviteter som skal utfordre tankevirksomheten, for eksempel hukommelse, logikk, konsentrasjon eller problemløsning.
Sammenligningen med en muskel som trenes er vanlig, men den er en forenkling. Hjernen fungerer ikke helt slik en muskel gjør, og spørsmålet om hva som faktisk styrker generell tankeevne, er mer sammensatt enn metaforen antyder.
Hva sier forskningen om «hjernetreningsspill»?
Her er bildet mindre entydig enn markedsføringen ofte gir inntrykk av. I 2014 signerte rundt 70 forskere innen psykologi og nevrovitenskap et åpent brev som konkluderte med at det er lite som tyder på at hjernetreningsspill forbedrer de underliggende, brede kognitive evnene.
I 2016 inngikk selskapet bak et av de mest kjente hjernetreningsproduktene, Lumosity, et forlik med den amerikanske forbrukermyndigheten FTC. Selskapet hadde markedsført at spillene kunne forbedre prestasjoner på skole og jobb og motvirke aldersrelatert kognitiv svikt, påstander FTC mente ikke var tilstrekkelig vitenskapelig underbygget.
Det finnes fortsatt uenighet blant forskere, men hovedfunnet går igjen: du blir god på det du øver på, men effekten sprer seg sjelden til noe større.
Nær og fjern overføring
Kjernen i debatten handler om det forskere kaller overføring – i hvilken grad en ferdighet du trener opp, smitter over på andre områder.
Kort sagt: at du blir bedre på et bestemt spill, er godt dokumentert. At denne forbedringen gjør deg skarpere i hverdagen generelt, er langt svakere støttet i forskningen.
Ferdighetsspill mot rene sjansespill
Når man vurderer spill som mental utfordring, er det avgjørende å skille mellom spill som krever ferdighet, og spill der utfallet er tilfeldig.
Strategispill som sjakk, og puslespill som sudoku, involverer planlegging, logikk og mønstergjenkjenning. Enkelte kortspill har også et ferdighetselement, blant annet sannsynlighetsvurdering og hukommelse. Selv for disse gjelder likevel forbeholdet om overføring: de er gode mentale utfordringer, men er ingen garantert vei til bedre generell tankeevne.
Casinospill og hjernetrim – en viktig presisering
Rene sjansespill hører til en helt annen kategori. Spilleautomater og rulett styres av tilfeldige tallgeneratorer, og utfallet kan ikke påvirkes av ferdighet.
Det er en utbredt misforståelse at man kan «lære seg» å forutsi slike spill ved å øve på sannsynlighet. Hvert utfall er uavhengig av det forrige, og troen på at tidligere resultater sier noe om det neste, kalles spillerens feilslutning. Å forstå sannsynlighet kan gjøre spillet mer begripelig, men det gir ingen kognitiv trening og endrer ikke husfordelen. Dette er nærmere forklart i artikkelen om sannsynligheten i spill, og rulett er et typisk eksempel på et rent sjansespill.
Hva støtter et aktivt sinn?
Forskningen er tydeligere på ett punkt: å være mentalt og fysisk aktiv er bedre enn å være passiv, selv om årsakssammenhengene er vanskelige å fastslå.
Variasjon, læring av noe nytt, sosial kontakt og fysisk aktivitet trekkes ofte frem som gunstig. Et poeng som lett overses, er kostnaden ved alternativene: tid brukt på et spill er tid som ikke brukes på lesing, samvær eller trening – aktiviteter som også kan være verdifulle. En oversikt over ulike kasinospill finnes i egen kategori, og er du fersk på området, kan artikkelen om å være ny på nettcasino være et utgangspunkt.
Ansvarsfraskrivelse
Innholdet på denne siden er utelukkende ment som generell og faktabasert informasjon. Det utgjør ikke helseråd, en oppfordring til å spille, eller en anbefaling om å bruke bestemte kasinoer.
Pengespill innebærer risiko for tap, og rene sjansespill gir ingen kognitiv gevinst. Aldersgrensen for pengespill i Norge er 18 år.
Opplever du at spill går ut over økonomi, helse eller relasjoner, kan du få gratis og anonym hjelp hos Hjelpelinjen, bruker- og pårørendeorganisasjonen Spillavhengighet Norge eller finne informasjon om regelverket hos Lotteritilsynet. Verktøy for selvbegrensning og selvutestengelse er tilgjengelig hos Norsk Tipping.
Ofte stilte spørsmål
Kan spill gjøre meg smartere?
Du blir som regel bedre på spillet du øver på. At denne forbedringen overføres til generell tankeevne i hverdagen, er svakt og omdiskutert i forskningen.
Fungerer hjernetreningsapper som Lumosity?
Brukere blir bedre på appenes egne oppgaver, men bevisene for overføring til virkelige situasjoner er begrenset. FTC bøtela Lumosity i 2016 for påstander som ikke var tilstrekkelig underbygget.
Er sjakk og sudoku god hjernetrim?
De er gode mentale utfordringer som involverer logikk, planlegging og mønstergjenkjenning. Samtidig gjelder det samme forbeholdet om at effekten sjelden overføres til generell kognisjon.
Er casinospill hjernetrim?
Nei. Spilleautomater og rulett styres av tilfeldige utfall og krever ingen ferdighet. De gir ingen kognitiv trening.
Kan jeg lære å forutsi sjansespill ved å øve på sannsynlighet?
Nei. Hvert utfall er uavhengig av det forrige. Å tro noe annet er spillerens feilslutning, og det endrer verken utfallet eller husfordelen.
Hva er egentlig godt for hjernen?
Forskningen peker mot at variasjon, læring, sosial kontakt og fysisk aktivitet er gunstig, selv om årsakssammenhengene er vanskelige å fastslå.
